Fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget – veien fra VG2 til fagbrev

Fagprøven markerer avslutningen på opplæringen i barne- og ungdomsarbeiderfaget og er avgjørende for å oppnå fagbrev. Mange kandidater opplever overgangen fra barne- og ungdsomarbeiderfaget VG2 til fagprøve til barne- og ungdomsarbeider som krevende, fordi både teori og praksis skal mestres på et selvstendig nivå. Enten man følger skoleløpet som lærling eller tar fagbrev som praksiskandidat, stilles det tydelige krav til faglig forståelse, refleksjon og yrkesutøvelse. Med god oversikt over innholdet i fagprøven og strukturert forberedelse blir prosessen mer forutsigbar og gjennomførbar.

Hva fagprøve til barne- og ungdomsarbeider består av

Fagprøve til barne- og ungdomsarbeider er delt i en teoretisk og en praktisk del, som til sammen skal dokumentere helhetlig yrkeskompetanse. Den teoretiske delen gjennomføres vanligvis som en skriftlig privatisteksamen og bygger på kompetansemålene fra VG1 helse- og oppvekstfag og barne og ungdsomarbeiderfaget VG2. Her testes kandidatens evne til å bruke fagbegreper, vise forståelse for barns utvikling og knytte teori til praksis.

Den praktiske delen gjennomføres i en godkjent virksomhet, ofte barnehage, skole eller SFO. Kandidaten får i oppgave å planlegge, gjennomføre og dokumentere pedagogisk arbeid sammen med barn og unge. Sensorene vurderer blant annet faglig trygghet, kommunikasjon, samarbeid og etisk bevissthet. En solid teoretisk bakgrunn gjør det lettere å forklare og begrunne valg underveis, noe som vektlegges i vurderingen.

Overgangen fra barne- og ungdsomarbeiderfaget VG2 til fagprøve

For lærlinger er barne- og ungdsomarbeiderfaget VG2 et sentralt grunnlag for fagprøven. Her legges fundamentet for forståelse av pedagogisk arbeid, yrkesrolle og ansvar. Undervisningen i VG2 gir innsikt i hvordan man tilrettelegger for lek, læring og inkludering, samt hvordan man samarbeider med kolleger og foresatte på en profesjonell måte.

Utfordringen for mange er å se sammenhengen mellom skolefagene og den praktiske hverdagen. Mot fagprøven forventes det at kandidaten selvstendig kan anvende kunnskapen fra VG2 i konkrete situasjoner. Det handler ikke bare om å vite hva læreplanen sier, men om å vise hvordan teorien faktisk brukes i møte med barn og unge i ulike aldre og livssituasjoner.

Praksiskandidat eller lærling – to ulike veier til samme mål

Veien fram til fagprøve til barne- og ungdomsarbeider varierer. Praksiskandidater er ofte voksne med flere års erfaring fra arbeid i barnehage, skole eller lignende. De har mye praktisk kompetanse, men trenger ofte støtte til å systematisere erfaringene og sette riktige fagbegreper på det de gjør. For denne gruppen er teoretisk eksamen ofte den største utfordringen.

Lærlinger følger et mer strukturert løp gjennom VG1 og barne- og ungdsomarbeiderfaget VG2 før læretid i bedrift. De er vant til vurderingssituasjoner fra skole, men kan ha behov for å styrke refleksjonsevnen og helhetsforståelsen før fagprøven. Begge grupper må vise at de oppfyller de samme kompetansekravene, selv om utgangspunktet er forskjellig.

Hvordan forberede seg effektivt til fagprøven

God forberedelse til fagprøven bygger på tre hovedelementer: teori, refleksjon og eksamensteknikk. Kandidaten bør ha oversikt over sentrale temaer som barns utvikling, lekens betydning, inkludering, kommunikasjon og grunnleggende helse- og sikkerhetsarbeid. Dette er kjerneområder både i barne- og ungdsomarbeiderfaget VG2 og i fagprøven.

I tillegg er det viktig å øve på å reflektere over egen praksis og formulere dette skriftlig og muntlig. Mange har nytte av strukturert veiledning og kurs som samler pensum og gir trening i eksamensform. På dette området har Kompetansesenter og bedriftshjelp lang erfaring med opplæring for voksne som vil ta fagbrev innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. For kandidater som vurderer kurs som støtte fram mot fagprøve til barne- og ungdomsarbeider, kan et besøk på kompetansesenter-bedriftshjelp.com være et nyttig første steg.